Stort engasjement og nytenking på boligdagen

Tirsdag 1. april 2025 samlet Balsfjord Næringsutvikling i samarbeid med Balsfjord kommune, Storfjord kommune og Husbanken en rekke aktører til boligsamling på Vollan Gjestestue i Nordkjosbotn. Målet var å dele innsikt, utveksle idéer og styrke samarbeidet om boligbygging og bosetting i Balsfjord og Storfjord.

Bakgrunn for “Bo- og blilystprosjektet”

Balsfjord og Storfjord kjennetegnes av spredt bosetting, med få innbyggere over store geografiske områder og lange avstander mellom folk, arbeidsplasser og tjenester. Mange unge flytter til byene og en aldrende befolkning gir økt press på helsetjenestene og færre i yrkesaktiv alder. Samtidig bidrar lave fødselstall til ytterligere nedgang i folketallet. Dette er blant de største utfordringene i Balsfjord og Storfjord, og forsterker den demografiske ubalansen i kommunene. Kommunene har også krevende økonomisk situasjon med begrensede ressurser, samtidig som det er utfordrende å rekruttere arbeidskraft til både offentlig og privat sektor.

De siste årene har kommunene tatt imot en betydelig andel flyktninger fra Ukraina som følge av krigen, noe som har bidratt til å delvis stabilisere innbyggertallet. Likevel består de langsiktige utfordringene knyttet til demografi, arbeidsmarked og økonomi, og mangelen på tilgjengelige boliger og attraktive bomiljø gjør det enda vanskeligere å tiltrekke nye innbyggere og nødvendig arbeidskraft.

Bakgrunnen for at Balsfjord Næringsutvikling søkte om boligsosialt tilskudd fra Husbanken, var behovet for å styrke arbeidet med bosetting og tilflytting i Balsfjord og Storfjord. Søknaden resulterte i prosjektet «Bo- og blilyst i Balsfjord og Storfjord».

Utforske nye løsninger

Boligdagen er en del av “Bo- og blilystprosjektet”, som har som mål å utforske nye løsninger og arbeidsmetoder som gjør det enklere for flyktninger, barnefamilier, enslige, lavinntektsgrupper og eldre å etablere seg i egnede boliger. Samtidig skal prosjektet bidra med erfaringer og modeller som kan ha overføringsverdi til andre kommuner med lignende utfordringer.

Arrangementet samlet kommuneansatte, ordførere, næringslivsledere og private utbyggere. Gjennom innlegg og samtaler kom det tydelig fram at det er behov for mange ulike boligtyper - leiligheter, rekkehus, tomannsboliger og eneboliger - og at det må legges til rette for muligheten for både og leie og eie.

Mangelen på attraktive og tilgjengelige boliger forsterker både de demografiske og arbeidsmarkedsmessige utfordringene kommunene står overfor. Uten tilgjengelig arbeidskraft og boligmuligheter blir det utfordrende å rekruttere, investere og skape lokal vekst, uttalte en privat utbygger.

Samtidig er det krevende å bygge i distriktene, der byggekostnadene ofte overstiger markedsverdien og utgjør en stor økonomisk risiko.

Mange ønsker å bygge på egen hjemplass, men møter utfordringer knyttet til dyrket mark og strenge reguleringer. For å møte behovene må det jobbes systematisk med regulering av nye boligområder og utvikling av tilpassede virkemiddelordninger som gjør det mer attraktivt og mulig å bygge boliger i distriktet.

Tydelig behov – men byggesakene stopper opp

Boligbehovet i kommunene påvirkes av flere faktorer, som blant annet demografisk utvikling, bosetting av flyktninger, etablering av nye arbeidsplasser og økt etterspørsel etter sentrumsnære boliger. Det estimerte utbyggingsbehovet er basert på befolkningsfremskrivinger fra SSB (Statistisk sentralbyrå), forventet vekst i antall arbeidsplasser og behovet for bosetting av flyktninger – og er samtidig justert for allerede regulerte, men ubebygde boligområder.

Lillian Pedersen, kommunalsjef for organisasjon og samfunnsutvikling i Balsfjord kommune fortalte det er forventet et behov i 2050: på 241 boenheter i Nordkjosbotnm, 303 boenheter på Storsteinnes og 55 omsorgsboliger.

Kommunene har flere boligprosjekt på trappene i de kommende årene.

Mange av utfordringene handler oml lange plan- og reguleringsprosesser og ulik behandling av byggesøknader mellom kommuner og fylker.

Reguleringsprosesser tar altfor lang tid, og vi føler ikke at vi får nok og god hjelp fra kommunen, sa en privat utbygger.

Søknadsprosessen må forenkles. Det må være lik praksis i kommuner og fylker, kommenterte en annen deltaker.

I flere tilfeller har kommunen imøtekommet søknader om bygging, men blitt overprøvd av Statsforvalteren. Dette gjør det utfordrende å tilrettelegge for bosetting i Storfjord – selv der viljen er til stede, påpekte Geir Varvik, ordfører i Storfjord kommune.

Vilje til samarbeid og nytenkning

Husbanken presenterte en rekke virkemidler, blant annet lån til utleieboliger, lån til boligkvalitet, lån til oppgradering og, startlån og investeringstilskudd.

Senja kommune, gjennom prosjektet Pilot Senja, presenterte virkemidler og forsøksordninger som kan redusere risikoen for utbyggere og gjøre det enklere å etablere seg. Blant tiltakene som ble løftet fram var omsetningsgaranti, tapsgaranti og prøvebo – ordninger som kan bidra til at nye innbyggere lettere finner sin plass i distriktet.

Samtidig ble det pekt på at kommunene har begrensede ressurser til å jobbe systematisk med boligutvikling og utnytte Husbankens virkemidler fullt ut. Dette understreker behovet for nye samarbeidsformer og tettere samarbeid mellom kommuner.

Til slutt la Balsfjord Næringsutvikling fram ideer til nye virkemidler som var kommet fram så langt i prosessen. Deretter fulgte idémyldring og gruppearbeid med fokus på virkemidler og samarbeid.

Boligdagen viste at det er stor vilje til samarbeid og nytenking, og at selv små kommuner – med riktige verktøy og felles innsats – kan ta aktive grep for å skape levende og attraktive lokalsamfunn med plass til flere.