Åpning av nye TINE Meieriet på Storsteinnes
Ansatte på Tine Meieriet Storsteinnes i sine nye produksjonslokaler.
Torsdag 17. mars var det åpning av nye TINE Meieriet på Storsteinnes. Landbruks- og matminister Sandra Borch fikk æren av å foreta den formelle åpningen av det moderniserte og utvidede meieriet. Utbyggingen er den største investering for TINE i Nord-Norge i nyere tid.
Sikrer mottak av geitmelk
Utbyggingen av meieriet på Storsteinnes er ferdig. Med en investering på 230 millioner kroner er dette tidenes største TINE-investering i Nord-Norge i nyere tid. Det betyr også at geitemelkproduksjonen i Nordland og Troms er reddet. I dag er det rundt 75 geitemelkprodusenter i Nord-Norge.
Et viktig signal: Melka i Nord-Norge skal foredles i Nord-Norge
I Troms og Finnmark fylke har TINE meierier i Harstad, Balsfjord, Alta og Tana. Nord-Norge har store avstander og utfordrende geografi. TINES strategi er at mest mulig av melka som produseres i Nord-Norge skal foredles i Nord-Norge. Utbyggingen på Storsteinnes er et viktig signal om at TINE ønsker å være til stede og satse på industrien i Nord-Norge. Det er en god nyhet både for medarbeidere og melkeprodusentene, ikke minst produsentene av geitemelk. Satsingen på Storsteinnes skaper også nye muligheter for innovasjon og produktutvikling basert på geitemelk.
Store ringvirkninger
En analyse TINE har fått fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser at hver melkeprodusent bidrar til 2,4 årsverk utenfor gården. Det gjelder bare melka. Så kommer ringvirkninger av kjøttproduksjon og andre produksjoner i tillegg. I Troms & Finnmark fylke bidrar melkebonden til 810 millioner kroner i verdiskapning og 960 årsverk av sin melkeproduksjon. Over 1,1 milliarder kroner årlig i de siste ti årene har TINE investert i distrikts-Norge. Og ofte i bygder hvor det ikke er mye annen industri. Investeringene medfører store ringvirkninger på lokalt næringsliv og entreprenører. Det har TINE også gjort her på Storsteinnes. Meieriet på Storsteinnes er en viktig arbeidsplass i Balsfjord med ca. 55 medarbeidere.
40 prosent av all geitemelk i Norge foredles på Storsteinnes
I dag tar meieriet imot 28 millioner liter kumelk og 7 millioner liter geitemelk i året. Produksjonen er på ca. 2 600 tonn hvitost og ca. 2 600 tonn brunost i året. Det produseres 12 brunostvarianter, tre hvitostvarianter på kumelk og en på geitemelk. 40 prosent av all geitemelka i Norge kommer hit til Storsteinnes. Meieriet har også en viktig reguleringsrolle nord for Vestfjorden hvor meieriet tar imot overskuddsmelk og fløte fra hele området. Etter utbyggingen er kapasiteten øket til å foredle ytterligere 11 millioner liter kumelk i tillegg til dagens 28 millioner.
Det startet med noen bøllete geiter
Brunosten har sin opprinnelse fra Solbråsetra i Gudbrandsdalen. Brunosten slik vi kjenner den i dag så dagens lys i 1863 på Solbråsetra i Gudbrandsdalen. Det startet med noen bøllete geiter. Gårdeieren på Solbråsetra mente geiter lagde for mye ugagn, og ville derfor ikke ha dem på gården. Så i mangel på geitemelk, bestemte dattera Anne Hov seg for å lage ost ved å forsøke å blande fløte, i stedet for geitemelk, i myseblandingen. At det på denne tiden skulle brukes verdifull fløte på å lage ost i stedet for smør, ble av enkelte sett på som sløseri, men det var bare til de fikk smake på resultatet. Det smakte nydelig! Da Anne Hov noen år senere giftet seg til egen gård, utviklet hun oppskriften ytterligere. I motsetning til faren syntes Annes ektemann at geiter var ålreite dyr, så denne gangen perfeksjonerte hun oppskriften ved å tilsette litt geitemelk i tillegg til fløten.
Anne Hovs nye brunost-oppskrift var en fulltreffer og spredte seg raskt til nabogårdene, og i løpet av noen få år snakket resten av landet om den nydelige ”Gudbrandsdalske blandingsost”.
Gudbrandsdalsosten Dag - 17. mars
Bakgrunnen for initiativet til å etablere Gudbrandsdalsostens Dag er at det den 17. mars 2021 var 10 år siden styret i TINE besluttet å fortsette brunostproduksjonen ved meieriet i Lom & Skjåk. En beregning viste at TINE kunne spare kostnader ved å legge ned produksjonen og flytte den til andre meierier. Det sterke engasjementet, som startet lokalt, men som ble nasjonalt viste tydelig at brunosten er noe av det mest norske vi har her i landet. Den har en urokkelig plass i norske hjerter.
Det er Skjåk Kommune og Lom Kommune som i fellesskap tok initiativ til å ha en årlig markering 17. mars, fordi dette var dagen da TINE bestemte seg for å opprettholde meieriet.
Brunost – en nasjonal stolthet
Brunost er et godt pålegg med god kvalitet og smak og inneholder både viktige mineraler og vitaminer, men brunost handler om noe mer. Brunosten er noe av det mest norske vi har her i landet. Den har en urokkelig plass i norske hjerter gjennom generasjoner. Det handler om kulturarv, historie, tradisjon og opprinnelse. Det handler om en nasjonal stolthet som har sin opprinnelse fra 1863 i Gudbrandsdalen, med Anne Hov som fikk Kongens fortjenestemedalje for å ha funne opp G35.
Så takk til Anne Hov for at vi har meieri på Storsteinnes!